Tsjud

Tsjud - et finsk-ugrisk folk. I 2002 ble tsjud registrert som en egen nasjonalitet med nr. 351 i listen over nasjonaliteter og språk i Den russiske føderasjonen. Det er uvisst hvor mange mennesker som har registrert seg som tsjudere. Men det er sikkert at de fleste av dem lever i Pinega-distriktet i Arkhangelsk fylke.

I en av bylinene besetter "de hvitøyde tsjuderne" Jerusalem under kong Salomon. På flukt (fra kristendommen) lever tsjuderne i groper i skogen (de blir borte i gropene), og gjemmer skattene sine der. Det er umulig å få tak i dem, dvs. at de er blitt besverget av tsjuderne. Jordvoller og hauger kalles "tsjudernes graver". Liknende legender finnes også om komi og samene. Brokgauz' og Efrons ordbok hevder at tsjud er et slavisk navn på alle nordvest-finnene. Ordboken kaller russiske arkitekturminnesmerker fra steinalderen, bronsealderen og jernalderen for "tsjudske". Russiske forskere klassifiserte ikke bare vepsere, estere, votere og karelere som "tsjud", men til og med folkeslag i den finsk-permske gruppen. I sin monografi "Gamle minnesmerker hos Kama Tsjud" unngår Spitsyn med hensikt å trekke noen demarkasjonslinje mellom de egentlige finsk-baltiske og finsk-permske folkene. Samme syn ser vi hos Teploukhov i hans bok "Gamle minnesmerker hos Perm Tsjud" og hos Kondakov og Tolstoj i undersøkelsen "Gamle russiske minnesmerker".

Dagens tsjudere er etterkommere etter Zavolotsk-tsjuderne som de skriftlige kildene plasserer på grensen mellom Vologda og Arkhangelsk fylke. Til tross for likheten og forbindelsene med vepserne skiller tsjuderne seg klart fra de egentlige vepsere og fra vest-komi, som er naboer med tsjuderne langs elven Verkola.

I det 20. årh., da de fleste finsk-ugriske folkeslagene hadde tatt tilbake sine opprinnelige navn (vadjalaiset, bepsiä, izuri, komi, komi-mort), har det vært som om tsjud har mistet sin egenart. Det var også det som hjalp de små gruppene med finsk-ugrisk befolkning i Arkhangelsk fylke til å få seg et eget navn, og da brukte de det ledige navnet "tsjudere".

Myndighetene i Arkhangelsk ble ikke særlig positivt overrasket da det under folketellingen i 2002 dukket opp et folkeslag som kalte seg "tsjudere". Det ble gjort forsøk på å se på dette som en kuriositet, og sette tsjudernes selvutnevnelse i samme bås som marginale "alver, kosakker og gobliner". Ikke desto mindre er det nå et allment akseptert faktum at ikke bare russere og pomorer utgjør den opprinnelige befolkningen i -Arkhangelsk, men også tsjuderne.

Man kan ikke neglisjere mytologiseringen av "tsjuderspørsmålet" i russisk selvbevissthet. Her dreier det seg om en indre dialog mellom russeren og hans finske fortid, som slett ikke er helt borte. Massekultur og skjønnlitteratur har i nå over tre hundre år nørt ild under den indre spenningen i den russisk-tsjudiske dialogen i beste moskovittiske statstradisjoner.