Voterne

Voterne, vadjalain (deres eget navn). En etnisk gruppe som lever i Kingisepp-distriktet i Leningrad fylke. Det finnes ingen offisielle opplysninger om antallet. Votisk er et finsk-ugrisk språk i den uralske gruppen. Det har to dialekter, men ikke noe skriftspråk. Nå snakker voterne russisk.

Voterne, en urgammel befolkning i dette området, innehadde land fra elven Narva og sjøen Tsjudskoje ozero i vest og til og med Izjorsk-platået i øst. Senere gikk dette inn i Novgorod-landet ("Den votiske delen"). Voterne var sterkt påvirket av slavere, og senere russere. De lot seg kristne som ortodokse. I russiske krøniker omtales de som "vozjane", så vel som "tsjudere", som ble brukt som en felles betegnelse på finskspråklige folkeslag. Som følge av en rekke kriger, mannedaud og uår ble antallet votere stadig mindre.

Tradisjonell sysselsetting har vært pløying av jord, fiske og skogsdrift. Fra slutten av det 19. årh. drar flere på sesongarbeid til industrisentrene. Den russiske innflytelsen gjør seg sterkt gjeldende i tradisjonell materiell kultur (redskap, fremkomstmidler og byggeskikk).

Før begynnelsen av det 19. årh. hadde man bevart kvinnedrakter med en klar gradering etter alder. Mot kroppen bar kvinnene en ermeløs kledning med skulderstropper. Ungpikene brukte en kvit kledning av lin (amy). Gifte kvinner gikk med en mørkeblå kledning av ull (rukka). Over den bar de en kort kofte (ihad). Gamle koner brukte en slags skjorte (ummiko). Hodeplaggene kunne være harde eller ha en håndkleliknende form. Det fantes flere ulike forklær (i lin eller ull). De kunne gå med flere belter på seg samtidig. De brukte hoftekleder og brystkleder (rissiko og müätsi), dekorert med broderier, bånd, glassperler og kauri-sneglehus. Priluga-voterne bar et skjørt som de viklet rundt seg (hurstut) over skjorten. I andre halvdel av det 19. årh. ble den russiske sarafanen (ummiko, sinjakko) vanlig. Russerne hadde også innflytelse på skikker og tradisjoner, blant annet bryllupsskikkene. Typisk i landsbyene var store felles måltider (vakkovy), der man hadde brygget øl i fellesskap.

Før det 20. århundre hadde man bevart levninger av førkristen tro. Det fantes hellige trær, kilder og steiner. Man hadde spor av tilbedelse av hesten og bukken.

I følge folketellingen i 2002 var det 100 votere som levde i Russland.