Statsdumaen

Den føderale forsamlingen - Den russiske føderasjonens parlament - er Den russiske føderasjonens representerende og lovgivende organ. Den består av to kammer: Føderasjonsrådet og Statsdumaen. Formelt sett er ikke Føderasjonsrådet landets øverste kammer og Statsdumaen er ikke det nederste. Det er ikke fastslått i Grunnloven.

Statsdumaen og Føderasjonsrådet har ulik status, fastsatt i Den russiske føderasjonens Grunnlov, Statsdumaens reglement, Føderasjonsrådets reglement og i gjeldende føderale lover. Statsdumaens virksomhet er basert på prinsippene om politisk mangfold og flerpartisystem, en kollektiv og fri drøfting og løsning av saker.

Alle borgere av Den russiske føderasjonen er representert i Statsdumaen gjennom de deputerte, uavhengig av hvor de bor i Russland.

Statsdumaen har 450 deputerte. I henhold til artikkel 101 i Den russiske føderasjonens Grunnlov skal Statsdumaen, når første sesjon tar til, danne komiteer med medlemmer av kammeret. Statsdumaen er forpliktet til å danne følgende komiteer: en komité for konstitusjonell lovgivning utfra en rettslig-juridisk reform og menneskerettigheter; en komité for sosialpolitikk; budsjettkomité; skatte- og finanskomité; komité for eiendomsspørsmål og næringsvirksomhet; jordbrukspolitikkomité; økologi- og naturutvinningskomité; komité for internasjonale spørsmål og forsvar; sikkerhetskomité; utdannings-, vitenskaps- og kulturkomité; komité for offentlige sammenslutninger, religiøse organisasjoner og massemedia og en komité for intern organisering av kammerets virksomhet.

Det samlede antall komiteer skal ikke overstige 15, men nye komiteer kan opprettes dersom det er nødvendig.

Per dags dato har man opprettet følgende tilleggskomiteer i Statsdumaen: komité for økonomisk politikk; komité for kvinne-, familie- og ungdomssaker; komité for SUS og kontakter med landsmenn; komité for føderal og regional politikk; komité for lokalt selvstyre; komité for organisering av arbeidet i Statsdumaen: komité for informasjonspolitikk og samband; geopolitisk komité; industri-, bygg-, transport- og energetikkomité.

Statsdumaen har rett til å opprette kommisjoner, dersom deres virksomhet er begrenset i tid eller gjennom konkrete oppgaver.

Kommisjonen nedlegger sin virksomhet når det fastsatte tidspunktet er utløpt eller når den har oppfylt de oppgaver kammeret har pålagt den.

Statsdumaen oppretter komiteer på grunnlag av prinsippet om proporsjonal representasjon fra fraksjoner og grupper av deputerte.

Statsdumaen fastsetter antallet medlemmer i komiteen, men det skal ikke være under 25 deputerte fra kammeret.

En komité kan, for å kunne se mer detaljert på saker, og også når det gjelder hovedretningene i virksomheten, opprette underkomiteer.

I henhold til Reglementets § 18 skal komiteene i Statsdumaen utføre følgende oppgaver: utarbeide og forhåndsdrøfte lovutkast; organisere og gjennomføre parlamentshøringer; bidra til at punktene i Den russiske føderasjonens Grunnlov og de føderale lovene blir satt ut i livet; løse spørsmål i forbindelse med organisering av egen virksomhet; gjennomgå andre spørsmål i forbindelse med driften av Statsdumaen.

Den russiske føderasjonens Grunnlov, Den russiske føderasjonens Reglement og Lov om komiteene i Den føderale forsamlingens kammer skal fastsette gangen i komiteenes virksomhet.

Statsdumaens kompetanse
Kapittel 5 i Den russiske føderasjonens Grunnlov viser til grunnlaget for organiseringen av og virksomheten til Den russiske føderasjonens parlament.

I henhold til artikkel 11 i Grunnloven er det Den føderale forsamlingen sammen med Presidenten og dommere i Den russiske føderasjonen som utgjør statsmakten i vårt land. På føderalt nivå representerer Den føderale forsamlingen Den russiske føderasjonens lovgivende makt. Hvert kammer fastsetter reglene for arbeidet i et reglement de egenhendig fastsetter (d. 4, art. 101 i Grunnloven).

Parlamentskontrollen er relativt begrenset.

Parlamentskamrene har rett til å kontrollere håndteringen av det føderale budsjettet (art. 101), og Statsdumaen har også fullmakt til å behandle spørsmål om tillit til Den russiske føderasjonens regjering.

I Grunnloven fastsettes det tre hovedgrupper med fullmakter til kammeret: det som utelukkende gjelder kammerets drift (art. 102 og 103); det som er knyttet til organiseringen av kammerets virksomhet (art. 101) og det som gjelder vedtak av føderale lover (art. 105).

I art. 103 i Grunnloven fastsettes spørsmål i forbindelse med Statsdumaens direkte drift. "Under Statsdumaens drift hører a) samtykke til Den russiske føderasjonens President om utnevnelse av Regjeringsformann for Den russiske føderasjonen; b) avgjørelse av spørsmål om tillit til Den russiske føderasjonens Regjering; c) utnevnelse og avsettelse av Formannen for Den russiske føderasjonens sentralbank; d) utnevnelse og avsettelse av Formannen for Den russiske føderasjonens riksrevisjon og halvparten av dens revisorer; e) utnevnelse og avsettelse av Fullmektig for menneskerettigheter, som handler i henhold til føderal konstitusjonell lov; f) kunngjøring av amnesti; g) fremme av anklage mot Den russiske føderasjonens President for å kunne frata ham sitt verv." Del 2 og 3 i samme artikkel fastsetter også at Statsdumaen skal fastsette forordninger i spørsmål angående dens utøvelse av Den russiske føderasjonens Grunnlov, som vedtas med et flertall av stemmene ut fra det samlede antall deputerte i Statsdumaen.

I art. 170 i Statsdumaens reglement fastsettes gangen i drøftingen av utenrikspolitiske spørsmål: "Statsdumaen skal drøfte utenrikspolitiske spørsmål etter eget initiativ, eller i forbindelse med henvendelse fra Den russiske føderasjonens President, eller etter innlegg og uttalelser fra Den russiske føderasjonens Regjering og kammerets komiteer." Blant annet skal Presidenten i Den russiske føderasjonen etter gjeldende regler bringe frem for Statsdumaen de internasjonale avtalene med Den russiske føderasjonen som skal ratifiseres, sammen med et føderalt lovutkast om ratifiseringen, et forklarende skriv og andre nødvendige materialer.

I art. 191 i Reglementet fastsettes det at Statsdumaens Komité for internasjonale saker og Komiteen for SUS og kontakter med landsmenn i samsvar med deres kompetanse sammen med andre komiteer i Dumaen ut fra disses virkeområder om nødvendig skal gjennomføre konsultasjoner med Russlands President i spørsmål om utnevnelse og tilbakekallelse av diplomatiske representanter for Den russiske føderasjonen i utlandet og i internasjonale organisasjoner.

I henhold til art. 194 kan Statsdumaen henvende seg til Den russiske føderasjonens Grunnlovskomité: med petisjon for å løse spørsmål om hvorvidt normative erklæringer fra Den russiske føderasjonens President, republikkenes grunnlover og statutter, og også lover og andre normative erklæringer fra subjekter i Den russiske føderasjonen og internasjonale avtaler som ikke har trådt i kraft for Den russiske føderasjonens vedkommende, er i overensstemmelse med Den russiske føderasjonens Grunnlov; med en henvendelse om fortolkning av Den russiske føderasjonens Grunnlov og andre spørsmål som gjelder Statsdumaens drift, fastsatt i art. 125 i Den russiske føderasjonens Grunnlov.

I henhold til art. 104 i Den russiske føderasjonens Grunnlov har Statsdumaen rett til å ta lovgivende initiativ.

Statsdumaens deputerte fremmer følgende saker til drøfting: lovutkast og endringer til disse; lovforslag om utarbeidelse og vedtak av nye føderale konstitusjonelle lover og føderale lover; lovutkast om endringer og tillegg til gjeldende lover i Den russiske føderasjonen og lover i RSFSR eller lover som har mistet sin kraft.

Føderasjonsrådet gjennomgår i praksis de lovene som Statsdumaen har vedtatt, godkjenner dem eller nekter å godkjenne dem. En føderal lov som er blitt godkjent skal i løpet av 5 dager oversendes Den russiske føderasjonens President, som i løpet av 14 dager skal undertegne den føderale loven og offentliggjøre den.

Dersom Presidenten forkaster den i løpet av denne tiden, vil Statsdumaen og Føderasjonsrådet pånytt gjennomgå denne loven. Dersom den føderale loven under annengangs gjennomgang blir godkjent i sin tidligere redaksjon med minst to tredjedels flertall av stemmene i Føderasjonsrådet og Statsdumaen, skal den i løpet av 7 dager undertegnes og offentliggjøres (art. 107 i Grunnloven).

Grunnloven forplikter Presidenten i Den russiske føderasjonen, uavhengig av om han har innsigelser til den konstitusjonelle loven som er blitt vedtatt eller ikke, til å undertegne den i den redaksjonen som den vedtas i Føderasjonsrådet, samt å offentliggjøre den (del 2, art. 108 i Grunnloven).

Den russiske føderasjonens Grunnlov anfører en liste over de spørsmål som de føderale konstitusjonelle lovene vedtas etter. Det er lover om forhold og regler for å kunne innføre unntakstilstand på russisk territorium eller i dets enkelte områder (art. 56 og 88); om å innlemme og danne et nytt subjekt i Den russiske føderasjonen, og likeledes om å endre føderasjonens konstitusjonelle og juridiske status (art. 65, 66 og 137); om Den russiske føderasjonens statsflagg, riksvåpen og nasjonalsang, en beskrivelse av disse og reglene for når de skal benyttes offisielt (art. 70); om folkeavstemning (art. 84); om krigstilstand (art. 87); om Fullmektig for menneskerettigheter (art. 103); om regler for virksomheten til Den russiske føderasjonens Regjering (art. 114); om Den russiske føderasjonens rettssystem (art. 118); om fullmaktene, reglene for opprettelse og virksomheten til Grunnlovsretten, Høyesterett, høyeste Voldgiftsdomstol og andre føderale rettsinstanser (art. 128); om den Konstitusjonelle Forsamling (art. 135).

En føderal konstitusjonell lov regnes som vedtatt dersom den er blitt godkjent med minst to tredjedels flertall av stemmene i Føderasjonsrådet og to tredjedels flertall av stemmene i Statsdumaen (art. 108, del 2 i Grunnloven), mens det er tilstrekkelig med simpelt flertall for å kunne vedta føderale lover.

En lov som er blitt vedtatt skal også i løpet av 14 dager undertegnes og offentliggjøres.

Statsdumaen skal i sitt arbeid ikke bare ledes av Den russiske føderasjonens Grunnlov og Reglement, men også av de lover som generelt gjør det mulig for de deputerte og kammeret å gjennomføre sin normale funksjon.